Samaria Gorge

For første gang har jeg opplevd å ønske at turen skulle vært lenger - og det etter å ha gått i over 6 timer og tilbakelagt 16 km.! Så flott var det.

Vi startet på vel 1000 meter og falt ganske fort i starten. På denne strekningen var stien bred og god, men steinet, så det røynet på både på knær og ankler.

Samaria Gorge må være en av de mest populære vandreturene i Europa. Vi gikk stort sett i kø, så jeg tør ikke tenke på hvordan det er i høysesongen.

Vi hadde nok med å fote oss, så det ble ikke så mange bilder, men her følger noen:

Med jevne mellomrom kom vi til fine rasteplasser med drikkevann og toalettfasiliteter. Og noen kilometer fra utgangen lå ruinene etter en gammel landsby. Riktig pittoresk var det.

Vi fant en fin plass i skyggen for en matpause, omkranset av oleander- og timianbusker:

Lenger nede varierte stien mellom steinet underlagt og fin skogbunn i ly av store furutrær. Jo lenger ned vi kom, jo vakrere ble det.  Oleanderbuskene sto  i full blomst, og duften av timian fulgte oss på veien. Og mens elven hadde vært tørrlagt lenger oppe, krøp den nå frem fra steinene og klukket idyllisk mens vi vandret videre.

Lengst nede krysset vi elven flere ganger på smale, men gode broer.

Her kunne Rolf gjerne slått seg ned. Han fantaserte om å starte turen nedenfra tidlig en morgen og få noen timer for seg selv i disse omgivelsene.

Men denne gangen måtte vi videre.

Og selv om det var vemodig å forlate Samaria Gorge, var det fint å komme frem til Agia Roumeli hvor denne ventet:








Dette er bare en av videoene som ligger på YouTube hvis du ønsker å se litt mer av stien og terrenget.

For mange år siden hørte jeg Jens A. Riisnes og Sverre Tom Radøy snakke om Samaria Gorge på sitt program "Reisemagasinet". Da bestemte jeg meg for at den turen ville jeg gå en gang.

Nå har jeg gjort det - 33.000 skritt!