2080 meter over havet

- fjellet Gigilos - var målet denne dagen. En drosje hentet oss etter frokost, og etter ca. 1 times kjøring sto vi ved foten av fjellet og så opp i tåkeheimen:

Det var surt, og det småregnet, så her var det bare å kle på seg det vi hadde av klær i sekken; lang bukse, langermet genser og vindtett jakke. Jeg var glad jeg også hadde hansker.

Så la vi trøstig i vei. Oppover gikk det, i sikksakk på ulendt og steinet underlag. Her gjaldt det bare å sette den ene foten foran den andre.

Vi startet på ca. 1100 moh, og stien, eller knapt nok det, ble brattere og mer ulendt etterhvert som vi steg. Naturen var dramatisk, og det var absolutt ingen sikring noe sted.

Etter å ha forsert et spesielt krevende parti med mye løs grus hvor det var lett å skli hundrevis av meter nedover - ble det for nifst for meg. Jeg ble engstelig, og da er det utrygt å bevege seg i krevende terreng. Så vi snudde.

Det var godt å komme ned til kafeen og få et varmt krus med te. Her møtte vi Robin som også hadde valgt å snu.

Juan var den eneste som nådde toppen, og siden han ikke møtte noen på sin vei nedover, regner vi med at alle vi traff på, også valgte å returnere. Fornuftig.

Trygt nede igjen.




Etter 5 km på asfaltvei var vi fremme ved hotellet, og skritt telleren viste 23.000.