Landskapet som møter oss er annet enn det vi har sett av Madeira så langt, goldt og øde:
Her vandret vi
Stien er godt tilrettelagt med forsvarlig sikring på alle utsatte steder. Selv om noen partier er smale og bratte, føles det helt trygt å gå her. Det blåser, men som den vestlending jeg er, synes jeg vind og hav er en frisk og flott kombinasjon. Dette er mitt landskap :-)
I motsetning til på sydspissen av Spania hvor du nesten kan stå med en fot i Middelhavet og en fot i Atlanterhavet, har vi her Atlanterhavet på begge kanter.
Første utkikkspunkt
 |
| Vilt og vakkert |
 |
| - og hav så langt vi ser |
På toppen!
 |
| Vel nede finner vi advarselen: Du går på eget ansvar |
 |
| Toppen vår i bakgrunnen |
Alle vi traff, nøyde seg meg å stoppe i palmelunden på bildet hvor det ligger en liten kafé. Vi så ingen andre som gikk til toppen, så vi er ganske fornøyd med oss selv :-)
1 1/2 time hver vei sto det i beskrivelsen, og det kan vel stemme sånn noenlunde.
Madeiraturen ble avsluttet med en utsøkt middag på Dona Amélia, restaurantenen som ligger like ved hotellet vårt, og som vi har kastet lange blikk inn i hver dag når vi har gått forbi. "Recommended by Michelin" står det på et rødt skilt på døren. Hyggelig atmosfære, utmerket service, og GOD mat.
Vi kommer tilbake til Madeira - kanskje for lenger tid enn en uke.
